ordsky: Pippi, sterk, snill

2 utrolige triks mot stress og for godt humør

Dette er en feiring av at Pippi Langstrømpe er 70 år i år.
Og nå har vitenskapen vist oss hvordan vi med enkle triks kan skaffe oss litt av det motet og den kraften Pippi har

Ta del i Pippi Langstrømpes hemmelighet

Pippi fyller 70 år i år. 70 vitale år som forbilde og en god modell for småjenter som ikke helt passer inn i det beskjedne mønsteret.

Jeg har alltid vært en stor fan av Pippi. Jeg elsket TV-serien om henne og hadde for lengst lest alle bøkene (lånt på biblioteket – jeg var fast gjest i barneavdelingen fra jeg var 7 J). Hadde nok også lest dem for mine egne barn og så TV-serien sammen med dem.
ordsky: Pippi, sterk, snill

Hva er det med Pippi?

Hun er selvstendig, ser ikke ut til å bry seg mye om hva andre synes – og det gjør en stor forskjell. Hun har et enormt livsmot, er alltid nysgjerrig og finner glede i det meste.

Og så er hun så sterk!

I innlegget om verdens-navle-viruset fortalte jeg om Amy Cuddy og hennes forskning på sammenhenger mellom kroppsspråk og hjernen. se Amy Cuddys TED-foredrag her. Og jeg nevnte David Hamiltons bok. De ville begge være enige i dette:

  • Pippi har et kroppsspråk som uttrykker styrke
  • Hun er villig til å ta plass
  • Hun ser seg selv som en vinner

Nå vet vi at dette påvirker sentre i hjernen som også gir oss gode følelser, som gjør at vi føler oss mer vel og dermed også tenker mer positivt om oss selv.

Vinnerposituren er universell. Armene opp og ut, brystkassen frem, hodet hevet, enten løpende eller stående litt bredbent.

Det forskerne viser oss er at vi behøver ikke å vente til vi vinner! Du og jeg kan øve oss på å innta vinnerposituren, og det vil gjøre at vi kan føle oss bedre.

Jeg vet det virker rart, men det er faktisk sant – det er vist i forsøk etter forsøk – bekreftet gang på gang: Hvordan du holder kroppen din, hvilken kroppsholdning du inntar – det påvirker hvordan du føler deg OG det påvirker hvordan andre opplever deg!

Hør på beskrivelsen av dette forsøket som Amy Cuddy forteller om:

Dette er min versjon på norsk:
Forsøkspersonene var en gruppe unge mennesker som ble fortalt at de skulle til et kort jobbintervju. Intervjuet var viktig, kunne være avgjørende for å få jobb.

Gruppen ble delt i to – helt tilfeldig
Alle måtte vente en stund før de kom inn til intervju, og i ventetiden fikk de forskjellige instrukser om hvordan de skulle sitte. De fikk ingen forklaring eller begrunnelse, bare instruksjoner.
Halvparten ble plassert sammensunket på stolen, med armene inntil kroppen og hendene i fanget, knærne sammen og hodet bøyd.

Halvparten ble plassert med ryggen rett, brystkassen frem, hodet hevet, haken opp og armene litt ut fra kroppen.

De satt slik i 2 minutter og gikk så inn til intervjuet som varte i 10 minutter. Det var lagt inn en stressende faktor i intervjuet: Intervjueren (en skuespiller) hadde helt steinansikt, ga ingen respons som smil, nikk eller lignende.
Mulige arbeidsgivere var observatører og skulle gi sin vurdering av kandidatene. De visste ingenting om forskjellene i ventetiden.

Hva ble resultatet:
  • Observatørene var helt enstemmige:
  • De var interessert i å snakke mer med alle kandidatene som hadde sittet med rett rygg og hodet hevet.
  • De var ikke interessert i noen av kandidatene som hadde sittet sammensunket med bøyd hode.

I mitt hode er dette revolusjonerende kunnskap:

Alt dette skjer utenfor bevisstheten – deltagerne var slett ikke oppmerksomme på at måten de satt på i 2 minutter påvirket dem, at det medførte forskjellig kroppsspråk under intervjuet

Inntrykket de ga tilhørerne var tydeligvis svært forskjellig. Hvordan kan dette være mulig?

Hva skjedde i kroppen og hjernen til deltagerne?

Hormonbalansen i hjernen blir påvirket av kroppsholdningen!
Den ene gruppen gjorde seg større, tok mer plass, bredde seg litt ut. Det gjør at stresshormonene, som kortisol og adrenalin, i hjernen og kroppen minker, og andre hormoner som gir gode følelser, som serotonin og oxytosin, de øker.

Den andre gruppen gjorde seg mindre, tok mindre plass, gjorde seg lavere og smalere. Det gjør at stresshormonene øker og hormonene som gir gode følelser de minker.

Dette er bare ett av mange forsøk – og de bekrefter at slik er det.

Vi kan påvirke hvordan vi virker på andre og hvordan vi føler oss med å forandre kroppsspråk og kroppsholdning!

Jeg synes dette er helt fantastisk!
Her gjelder virkelig «Fake it till you make it»!
Du kan late som du føler deg stor og sterk, eller komfortabel og trygg, eller blid og glad – og hvis du gjør det fysisk med kroppen din, så vil du føle deg mye mer slik!

Kathrine Aspaas beskriver i sin bok «Raushetens tid» og i et TEDex-foredrag, hvordan å holde en blyant mellom tennene i to minutter gjør deg blidere og gladere! Når smilemusklene i ansiktet, og spesielt de rundt øynene, blir brukt i to minutter settes også de gode hormonene i sving. Dette er også vitenskapelige forsøk.

Dette har jeg virkelig prøvd ut selv:

En dag kjente jeg at jeg var pottesur. Alt og alle var bare dumt og feil.
Det var rett før selvmedlidenheten ble en stor fristelse – det er meg det er synd på! Nemlig!

Da kom det til meg. OK jeg får vel prøve da, og se om disse tulleforskerne er inne på noe:

Smile liksom!! Jeg skal love deg at dette var å smile mellom «høggtenna»! Og med en del innvendige kraftuttrykk som jeg skal holde for meg selv….. Jeg trakk meg tilbake til et rom for meg selv, gikk rundt og rettet ryggen, løftet haken, strakk ut armene og smilte som en tulling. Store glis slik at øynene blir litt sammenknepet. Laget vinner-kroppsspråk og aktiverte smilemusklene. Holdt på noen minutter sånn til «krampa tok meg». Og vet du hva?

Det gjorde en forskjell!

Må bare innrømme at mye av surheten forsvant i løpet av tre, fire minutter. Jeg følte meg bedre og folk rundt meg var plutselig verdt å snakke med igjen, ikke bare glefse til, som jeg egentlig hadde lyst til tidligere.

Et fantastisk verktøy har forskerne gitt meg – og deg!

Skal vi sette i gang å øve?

Når passer det å bruke dette:

  • Jeg gruer meg til noe som er viktig å gjennomføre
  • Jeg er sur og sint på noen – og vet at det ikke er nyttig eller fører til noe bra
  • Jeg er lei meg, føler meg liten og dum
  • Jeg har fått meg en på trynet, mislykkes i noe og føler meg elendig
Påvirk kroppsspråket på bakrommet

Husk at jobbingen med kroppen kan du gjøre FØR du går inn i krevende situasjoner. Det er liten vits i å sprade rundt med «stort kroppsspråk» sånn vanligvis.

Hvordan du har det med hormonbalansen din og hvordan det gjør at du føler deg, det synes uansett. Du trenger ikke å være demonstrativ.

Nytt valgspråk: Lat som til du fikser det!

Samtidig må vi lære av Pippis visdom. Se disse sitatene:

«Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!»
– bruk kroppen din til å øke motet og troen på at det kan gå bra!

«Den som er veldig sterk må også være veldig, veldig snill»
– ikke bruk styrken din til å dominere andre eller være urimelig

 

Fortell meg om dine erfaringer med dette. Virker det for deg? I hvilke situasjoner har du prøvd?

Legg igjen et kommentar