voksen kvinne ser fremover

Å bli eldre: Vi vet hvor vi har vært, men ikke hvor vi skal

Jeg er så heldig å kjenne kloke Eva, som formulerte dette. Og denne setningen fikk meg til å tenke: Ja, vi vet hvor vi har vært så langt i livet. Vi har hatt vår barndom og ungdom, vi har funnet en make (eller flere) og skapt barn som vi har støttet og hjulpet etter beste evne, til å finne sin vei videre i dette livet. Vi har utdannet oss, funnet oss jobber og gjort forskjellige slags karrierer. Vi har bygget og bodd, malt og tapetsert, fulgt barn til fotballtrening og spilletimer. Vi har mistet noen av våre kjære på veien, og vi har opplevd motgang og sykdom på forskjellige vis.

Middelaldrende – hva betyr nå det?

Og så kommer en overgang til: Fra middelaldrende, godt voksen, til pensjonist, til eldre, til gammel. Hva innebærer dette, hva betyr det egentlig?

Det enkleste er dette: Det betyr at vi har vært heldige så langt – vi lever!

Livets og solens gang

Som psykologistudent var jeg opptatt av Jung, Karl Gustav Jung. Han med arketypene og som ble uvenner med Freud. Dette var det jeg ble interessert i: Jung sammenligner et menneskeliv med solens gang over himmelen. Vi blir født ved soloppgangen, vokser opp og blir unge voksne mens solen stiger på himmelen. Vi går på skole og lærer det vi trenger for å lykkes i livet. Det er mange ting vi skal lykkes med. Vi skal greie skole og utdanning, skaffe oss kunnskap. Vi skal bli menn og kvinner som greier å finne oss en make, som takler nærhet og intimitet, og bygger opp bra relasjoner med andre.

Vi skal kort sagt lykkes med livet og alt det krever av oss å beherske den ytre verden. Så kommer solens toppunkt på himmelen, senit kalles det visst, og da nærmer vi oss å være middelaldrende. Karrieren kan være ok, barn begynner å bli store og trenger oss mindre, vi greier oss bra, vi har lykkes ok i dette livet så langt.

Er dette 40-årskrisen?

Så hva nå da??!! Hva i all verden skal vi bruke de neste 20 – 30 årene til? Er det noe mer? Mer penger, flere reiser, ny bil, ny partner? « Is this it?» Var dette alt?

Vi fleiper med 40-årskrisen, men det er nok noe her. Som kan gi en rastløshet og uro, som gjør oss redde når vi ser alderstegn, som kan få oss til å ville løpe enda fortere. Som en hamster i et hjul.

Tid til å utforske hvem jeg er?

voksen kvinne ser fremoverJung mente den siste halvdelen av livet er ment til å utforske og beherske vår indre verden, at menneskets oppdrag er å bli mer og mer seg selv. Det er en jobb som krever at vi tar oss tid og rom til å bli kjent med oss selv. Han forutså (for 90 år siden) at vi i den vestlige verden kom til å få store problemer med dette. Vår kultur oppfordrer oss til å tro at den ytre verden er den eneste som teller. Ytre, i betydningen det de andre ser, det som er synlig for omverden.

Gammel og vis – er det mulig – er det lov?

I flere kulturer i Østen har de større respekt for indre utvikling og den visdommen som kan komme med høy alder. Ikke fordi alder automatisk gjør oss kloke, men fordi det tar tid å bli vis. Jeg ønsker meg at vi sammen kunne dyrke den visdommen som er noe annet enn å beherske siste nytt i teknologi eller sosiale medier, og noe annet enn de siste tipsene for å holde seg ung.

Hva angrer vi på til slutt?

Jeg fikk en fin påminnelse fra Jorunn Eikjok (en klok dame ved Tanabredden) Hun skriver i sin blogg om den australske sykepleieren som snakket med mange mennesker som vet de skal dø snart, og spurte dem om hva de skulle ønske de hadde gjort annerledes eller mer av i livene sine? Her er topp 5 (lenke til Jorunns blogg: les mer her) i min kortversjon:

Vært mer tro mot meg selv og drømmene mine
Ikke jobbet så hardt
Våget å vise mere følelser
Pleiet vennskap bedre
Tillatt meg selv å være mere lykkelig

Jeg ser en sammenheng her. Det folk angrer på har ingenting med status, penger, skjønnhet eller vellykkethet å gjøre. Ingenting med å være vellykket i den ytre verden.

Mot kreves

Det handler mer om å våge å være den du er, føle det du faktisk føler, følge noen drømmer, også når de rundt deg kanskje ikke liker det eller forstår det. Det kan være en krevende øvelse.

I praksis kan det bety:

Si nei til det som er for mye eller det du ikke har lyst til.
Finne en god balanse mellom å tilpasse deg det andre trenger og det du trenger.
Godta at det er andre ting som gjør deg glad og tilfreds nå enn for 20 år siden
La noen få se de sidene av deg som du aldeles ikke er stolt av.

Og da er jeg tilbake til Brene Brown og hennes viktige arbeid rundt mot, sårbarhet og skam, og hvordan mot og medfølelse hjelper oss til å leve mer helhjertet. Det kommer mer om det etter hvert.

Legg igjen et kommentar