Sitat Halvdan Sivertsen

Overganger – om å bli eldre

Gammel? Jeg?

Min kjære mann fylte nylig år. Han er 10 år eldre enn meg og jeg er over 60 selv. Det betyr at å bli eldre er et naturlig tema for oss, hver for oss og sammen. Nå trapper han endelig ned jobben, i en alder av 70+. Det er en spennende forandring i livet. Dette har vi lurt på en stund: Når er det bra å gi slipp? Hvor lenge er det fint å la jobben ta mye av tid og krefter? Tror ikke det finnes så enkle svar på disse spørsmålene – her finnes ingen fasit. Vi må nok alle finne våre egne svar. Denne sommeren vil overganger og dette med å bli eldre få mye plass på bloggen.

Uten jobb – hvem er jeg da?

Hva betyr egentlig jobben?

  • Selvfølgelig betyr det inntekt og penger, men det er mye mer enn det.
  • For mange av oss er jobben en viktig arena for mestring. Jeg gjør noe jeg kan, noe jeg behersker. Jobben er stedet hvor jeg får brukt kunnskap, evner og kompetanse.
  • Jobben er også stedet hvor jeg får nye utfordringer og må strekke meg og lære noe nytt rett som det er.
  • Jobben gir identitet – sier mye om hvem jeg er – gir meg en posisjon (og ofte en status) i samfunnet – gir meg en slags rollebeskrivelse.
  • Jobben er en viktig del av mitt sosiale nettverk – jeg har gode venner på jobben
  • Ofte har vi det gøy på jobb, det er der vi ler og tøyser også

Uten jobb, hvem er jeg da? Hva er min verdi? Er jeg med i samfunnet eller er jeg på siden av det? Mister jeg venner? Hvor kan jeg ha det moro nå? Hvor kan jeg oppleve mestring og gleden ved det?

Skrekkbilder og stereotypier

Når vi møter nye mennesker så presenterer vi oss, og så er det neste spørsmålet vanligvis: Hva gjør du, hva driver du med, hva jobber du med? Når du kommer dit at du svarer: Jeg er pensjonist – hvem er du da? Hvilke bilder har vi i hodet av hva en pensjonist er? Hva tror jeg andre tenker og ser når jeg sier at jeg er pensjonist?

Slik sier Halvdan Sivertsen det: Det er så treffsikkert! Jeg kjenner meg igjen, det er akkurat sånn jeg føler det!

 

Sitat Halvdan Sivertsen

 

Selv har jeg noen skrekkelige stereotype bilder i hodet som lett dukker opp:

Grått, grått og grått

Pensjonister er grå mennesker med grått hår og grå jakker og fornuftige sko som befolker kafeene på kjøpesenteret på formiddagene. De kjører ofte små, grå biler og det ser ikke særlig morsomt ut!

Sakte, sakte, sakte

Et annet bilde jeg har: Gamle folk gjør alt sakte. De går sakte, de bruker en evighet på å få frem lommeboka og betale i butikken, og de snakker om været hele tiden!

I ærlighetens navn: Jeg vet godt at disse bildene ikke er sanne, eller bare en bitteliten del av sannheten. Og ja, jeg har møtt mange eldre mennesker og pensjonister som er helt annerledes.

Hvilke bilder har du?

Poenget mitt er at når jeg har sånne bilder i mitt hode, så regner jeg med at flere andre har det også! Hvilke skrekkbilder har du av å bli pensjonist og hvilke positive bilder har du? Hvordan vil vi bli når vi blir gamle?

Kunnskap om å bli eldre

Hva vet vi om dette? Ganske mye faktisk. Her er noen temaer jeg vil dele med deg:

  • Hva støtter oss i å leve «det gode liv» også med økende alder?
  • Overganger og hva det krever av oss
  • Akseptere eller resignere – hva er forskjellen?
  • Noen fakta om alder, helse og stress
  • Hva er det med hundreåringene?
  • Livets urettferdigheter
  • Aldri for sent å bli optimist (eller?)

Dette sitatet traff meg midt i magen for noen måneder siden! Da var det Brene Brown som sa det, men hun er ikke den eneste.

Sitat Brene Brown

 

Hvordan fortsette å leke når vi blir eldre? Eller kanskje vi må finne tilbake til lek og moro – at vi mistet taket i den delen av livet i alle de arbeidssomme årene. Det viktigste er å våge seg på å tenke tanken: Hva er lek for meg? Hva ville jeg virkelig kunne ha glede av og kose meg med nå? Hvorfor har jeg sluttet å danse? Eller synge? Når kan jeg gi blaffen i om jeg ser dum ut? Jeg har ikke alle svarene,  men jeg vet det er nyttig å spørre meg selv om slikt.

Hvordan har du det med å bli eldre? Eller hvordan har du det med måten dine nære og kjære blir eldre på? Kommenter her eller på facebook – del dine synspunkter

3 Responses

  1. Jeg har vært pensjonist i et år nå og tror ikke jeg passer inn i de fordommene vi har om trege gamlinger. Jeg hadde planer om å være mer sammen med barnebarna og vandre mer. Det er nok ikke noe fasitsvar, men jeg tror det er forskjell om du velger å bli pensjonist (AFP) eller om en må gå av. Har en som meg valgt det selv, har en vel planene klare om et fortsatt aktivt liv og kan glede seg over å disponere tida si selv. En viktig faktor er jo også om en har helse til å gjøre det en har lyst til.

    1. Marit M

      Hei Inger Marie. Takk for at du deler! Det rare for min del er at jeg vet godt at disse fordommene stort sett er fordommer, og enda så ligger de der på et vis. Det er noe som er skremmende med å bli gammel, samtidig som friheten virker veldig tiltrekkende. Det å ha en plan, ha tenkt gjennom hva vi vil gjøre og bruke tid på, det vet vi er lurt, akkurat som du skriver. Her hos oss tenker vi at 2015 er et år hvor vi skal bruke en del tid på å finne en ny balanse, og finne ut mer om hva vi virkelig har lyst til å bruke tid og ressurser på fremover. Siden helsa er bra så har vi bare «luksusproblemer» akkurat nå 🙂 Hilsen Marit

  2. Trond

    jeg gikk av med pensjon for fire-fem år siden, fire-fem fordi jeg det siste året var på Malta som elevkontakt under utplassering for elever i til sammen fire måneder. resten av året var jeg pensjonert. Det ble selvfølgelig bruduljer med NAV og skatt for slikt skal man ikke gjøre som pensjonist men det var en behagelig overgang uansett, Så fant jeg ut at det var på tide å ta fram noen gamle drømmer så for en uke siden ga jeg ut min første novellesamling ( som E-bok) Cynefin-forlag. jeg har kjøpt meg et hus bl.a for å ha noe å jobbe med og har INGEN planer om å flytte i leilighet. Er selvfølgelig klar for å endre og revurdere hvis ting forandrer seg, men akkurat nå er verden helt utmerket.

Legg igjen et kommentar